Hva betyr tallene på sykehusmonitoren?

Skjermen over er en simulert monitor, men oppsettet er det samme som på de fleste sengeposter og i de fleste ambulanser: kurvene til venstre, tallet som hører til hver kurve til høyre og mansjettrykket nederst. Mange monitorer, også denne, gir hver parameter sin egen farge, som brukes både på kurven og tallet. Nøyaktig hvilke farger varierer mellom produsenter, så lær dem på monitoren du faktisk jobber med.

HR: hjertefrekvens

Slag per minutt, telt fra EKG-en. En voksen i hvile ligger som regel mellom 60 og 100. Tallet blir aldri bedre enn EKG-signalet bak det. En løs elektrode, frysninger eller en pasient som pusser tennene kan få monitoren til å telle støy som hjerteslag. Mange monitorer teller også pulsen fra fingerproben. Stemmer ikke de to overens, for eksempel ved atrieflimmer der noen slag er for svake til å nå ut i fingeren, er forskjellen i seg selv et funn.

SpO2: oksygenmetning

Andelen hemoglobin i arterieblodet som frakter oksygen, målt med lys gjennom en finger eller en øreflipp. Friske voksne ligger vanligvis på 95 til 100 prosent. Enkelte pasienter med kronisk lungesykdom holdes bevisst lavere, ofte 88 til 92 prosent, etter legens ordinasjon. Se på pleth-kurven ved siden av før du stoler på tallet. En ren og regelmessig pulsbølge betyr at proben ser ekte blodgjennomstrømning. Er den flat eller hakkete, skyldes det som oftest kalde hender, dårlig sirkulasjon eller en probe som har sklidd, og da sier tallet lite. Les mer på SpO2-siden.

ABP: arteriekranen

Vises bare når pasienten har et arteriekateter, som regel i håndleddet. Den viser systolisk og diastolisk trykk i mmHg, slag for slag, og middelarterietrykket (MAP) i parentes. Rundt 120/80 er en typisk hvileverdi. På intensivavdelinger sikter man ofte mot en MAP på minst rundt 65 hos kritisk syke, fordi organene begynner å få for lite blod under det. Kurven teller også: et lite hakk på vei ned, den dikrote incisuren, tyder på en pålitelig måling.

NBP: mansjettrykket

Ikke-invasivt blodtrykk fra en mansjett som blåses opp. I motsetning til arteriekranen måler den ikke hele tiden. Det er en enkeltmåling, tatt når noen trykker start eller når det automatiske intervallet slår inn, og den blir stående til neste. Sjekk derfor hvor gammel den er. Et trykk fra for en halvtime siden sier lite om pasienten foran deg. Hvorfor mansjetten og arteriekranen kan vise forskjellig, forklarer vi i NBP eller ABP.

RR: respirasjonsfrekvens

Pust per minutt, typisk 12 til 20 hos en voksen i hvile. Monitoren finner den enten ut fra små endringer i brystkassens elektriske motstand, via EKG-ledningene, eller fra CO2-kurven. Brystkassemetoden lures lett av bevegelse og prat, så hvis tallet ser rart ut, tell pustene selv i 30 sekunder.

EtCO2: karbondioksid på slutten av hvert pust

CO2-nivået helt på slutten av hver utånding. I Norge vises det som regel i kPa, og normalt er rundt 4,5 til 6 kPa (omtrent 35 til 45 mmHg). Det speiler pusten, men også sirkulasjonen, fordi CO2 må fraktes til lungene før det kan pustes ut. Derfor tas et plutselig fall på alvor, og en tydelig økning under HLR kan være det første tegnet på at hjertet har kommet i gang igjen. Kurvens form sier like mye som tallet, se siden om kapnografi.

De tre tallene de fleste mener

Når pårørende spør om "de tre tallene", mener de som regel puls, oksygenmetning og blodtrykk. De overvåkes på nesten alle pasienter. Respirasjonsfrekvens og EtCO2 kommer i tillegg når pusten bekymrer, og arteriekranen hører mest hjemme på intensiv og på operasjon.

Hvorfor et tall kan være feil

• En sensor har flyttet seg eller mistet kontakten: en EKG-elektrode, fingerproben eller mansjetten.
• Pasienten beveger seg, fryser eller snakker.
• Kalde hender eller dårlig sirkulasjon, som gjør SpO2 upålitelig.
• En gammel måling, noe som ofte skjer med mansjetten.
• En uregelmessig rytme, som kan forvirre både pulstellingen og mansjetten.

En alarm er ikke en diagnose. Personalet ser først på pasienten, så på kurven og først deretter på tallet. Sitter du hos en pårørende og noe piper, spør sykepleieren.

Lær å lese dem

Tallene sitter best når man ser dem endre seg. Med en gratis simulator som denne stiller instruktøren inn verdiene på en telefon, og monitoren på et nettbrett følger etter. Da kan studenten se metningen synke, pleth-kurven flate ut eller EtCO2 falle og si hva de tror skjer. Vil du gå gjennom hele skjermen steg for steg, les slik leser du en pasientmonitor.