Slik leser du en pasientmonitor, steg for steg

Vil du først vite hva hvert tall betyr, start med hva betyr tallene på sykehusmonitoren. Denne siden handler om rutinen: hvordan du tar inn hele skjermen uten å gå glipp av noe.

1. Se på pasienten før skjermen

En monitor måler signaler, ikke mennesker. Den som snakker til deg i hele setninger, har ikke en metning på 70, uansett hva skjermen sier. Start med hudfarge, pust og hvor våken pasienten er. Snu deg så mot monitoren og spør om den stemmer med det du nettopp så.

2. Sjekk at hver kurve er et ekte signal

Hvert tall til høyre regnes ut fra en kurve til venstre. Er kurven søppel, er tallet det også. Gå raskt gjennom kurvene:

• EKG: en rolig grunnlinje med tydelige komplekser, ikke en linje som vandrer eller er full av støy.
• Pleth: en regelmessig pulsbølge for hvert hjerteslag. Flat eller kaotisk betyr at SpO2 ikke kan stoles på.
• Arteriekurve: en bratt stigning og et lite hakk på vei ned. En myk, avrundet kurve kan bety at målingen er dempet og viser for lavt systolisk trykk.
• Kapnografi: en nesten firkantet form med platå i hvert pust.

3. Frekvens og rytme

Nå EKG-en. Rask eller langsom, regelmessig eller uregelmessig, og er det en P-bølge foran hvert QRS? Sammenlign så hjertefrekvensen med pulsen i pleth- eller arteriekurven. De skal stemme overens. Teller EKG-en 110 mens pulsbølgene kommer ujevnt og noen knapt synes, som på bildet under, tenk atrieflimmer med pulsdeficit.

4. Oksygen og pust

SpO2 sier noe om oksygeneringen, respirasjonsfrekvens og EtCO2 om ventilasjonen, og de svikter på ulike måter. En pasient på mye oksygen kan holde en perfekt metning mens CO2 stiger, fordi pasienten nesten ikke puster. En stigende EtCO2 eller en synkende respirasjonsfrekvens er ofte det tidlige tegnet, og metningen faller sist.

5. Trykk og perfusjon

Blodtrykket og fremfor alt MAP. Sjekk først hvilket trykk du ser på: en arteriekran som måler hele tiden, eller en mansjettmåling som kanskje er tjue minutter gammel. Koble det så til resten av skjermen. Et lavt trykk med rask puls og svak pleth-kurve forteller noe annet enn et lavt trykk med langsom puls. De to måtene å måle på sammenlignes i NBP eller ABP.

6. Les trenden, ikke øyeblikksbildet

En enkelt verdi sier mindre enn retningen. En puls på 105 er ikke noe spesielt i seg selv, men det er den hvis den var 80 for to timer siden og blodtrykket har falt 20 poeng i samme tidsrom. De fleste monitorer har en trendvisning med de siste timene som graf. Bruk den, særlig ved rapport.

7. Alarmer

Finn ut hva som utløste alarmen før du slår den av. Mange alarmer er artefakter fra bevegelse eller en løs sensor, og nettopp derfor er det farlig å venne seg til dem. Se på pasienten, sjekk signalet og vurder så om alarmgrensene passer akkurat denne pasienten.

Øv på rutinen

Rekkefølgen blir automatisk gjennom gjentakelse, og i en simulator kan du gjenta den uten at noen pasient er i fare. Instruktøren endrer én verdi om gangen, og studenten går gjennom skjermen høyt ovenfra og ned. Simulatoren her kan også la verdier gli sakte, for eksempel et blodtrykk som faller fra 120 til 80 over ti minutter, noe som ligner mer på en ekte forverring enn et plutselig hopp.