NBP eller ABP: hva er forskjellen?

NBP: mansjetten

NBP står for ikke-invasivt blodtrykk og skrives også NIBP. Monitoren blåser opp mansjetten til blodstrømmen i arterien stopper, slipper så luften sakte ut og kjenner de små trykksvingningene i mansjetten når blodet begynner å strømme igjen. Slik virker de fleste moderne monitorer, med en metode som kalles oscillometri. Svingningene er størst rundt middelarterietrykket, så det er MAP mansjetten måler mest direkte. Systolisk og diastolisk regner monitorens algoritme deretter ut.

• Intermitterende: én verdi per måling, enten når noen trykker eller med automatisk intervall.
• Hver måling tar litt tid, og verdien blir stående til neste.
• Enkelt og risikofritt, så det brukes på nesten alle pasienter.
• Mindre pålitelig ved uregelmessig rytme, frysninger, bevegelse, svært lavt trykk eller feil mansjettstørrelse.

ABP: arteriekranen

ABP, arterielt blodtrykk, kalles ofte IBP for invasivt blodtrykk. Det måles gjennom et kateter i en arterie, som regel arteria radialis i håndleddet. Kateteret er koblet via væskefylte slanger til en trykktransduser som gjør trykket om til et elektrisk signal. Resultatet er en kurve og en ny verdi for hvert eneste hjerteslag.

• Kontinuerlig: et blodtrykksfall vises i det øyeblikket det skjer.
• Viser arteriekurven, som i seg selv gir informasjon.
• Gjør det mulig å ta blodprøver uten nye stikk.
• Invasivt, så det brukes mest på intensiv, på operasjon og hos svært ustabile pasienter.
• Krever stell: transduseren må nullstilles og holdes i hjertehøyde, ellers blir hver eneste verdi feil.

Hvorfor tallene er ulike

Noen få mmHg forskjell er normalt. Metodene er ulike, mansjetten sitter på overarmen mens kateteret som regel sitter i håndleddet, og trykkbølgen endrer faktisk form på vei ut gjennom arteriene. Det systoliske trykket i håndleddet er ofte litt høyere enn nærmere hjertet, mens MAP holder seg omtrent likt hele veien. Derfor sammenligner mange MAP mellom de to i stedet for det systoliske.

Større forskjeller har som regel en teknisk årsak:

• Transduseren står i feil høyde. For lavt gir for høye verdier, for høyt gir for lave.
• Arteriekranen er overdempet av en luftboble, en koagel eller en slange med knekk. Kurven ser myk og avrundet ut, det systoliske blir for lavt og det diastoliske for høyt.
• Motsatt gir et underdempet system en spiss kurve som overvurderer det systoliske.
• Mansjetten har feil størrelse. For liten måler for høyt, for stor for lavt.
• En uregelmessig rytme som atrieflimmer, som mansjetten sliter med.

Hvilken skal man stole på

Ser arteriekurven riktig ut, med en bratt stigning og en tydelig dikrot incisur, og er transduseren nullstilt og i riktig høyde, er arteriekranen som regel det beste målet på trykket akkurat nå. Ser kurven dempet eller rar ut, sjekk systemet først og sammenlign med en mansjettmåling. Spriker de to uten at noe teknisk forklarer det, se på pasienten.

Slik gjør simulatoren det

I denne simulatoren styrer én og samme glidebryter på styreenheten trykket for begge, derfor heter den ABP (NBP). Arteriekranen oppdateres hele tiden med en realistisk kurve og MAP, mens mansjettverdien bare endres når det tas en måling, når noen trykker eller med det valgte intervallet. Mansjetten bruker rundt fjorten sekunder, og ved en pulsløs rytme mislykkes den i stedet for å gi et tall. Da lærer studenten forskjellen som betyr mest i praksis: mansjetten viser hvordan trykket var, arteriekranen hvordan det er. Flere detaljer finnes på siden om arterietrykk og siden om mansjetten.