Det dikrotiske hakket: hva det lille hakket i arteriekurven betyr

Hva det dikrotiske hakket er

Det dikrotiske hakket, også kalt incisuren, er den lille dippen på den fallende delen av arterietrykkurven. Alt før hakket er systole, når venstre ventrikkel pumper ut blod. Alt etter er diastole: klaffen er lukket, og trykket i arteriene synker langsomt mens blodet renner ut i vevet.

Hvorfor det oppstår

Når ventrikkelen slutter å pumpe ut blod, er trykket i aorta et øyeblikk høyere enn i ventrikkelen. Litt blod begynner å strømme tilbake mot hjertet og slår igjen aortaklaffen. Den korte tilbakestrømmen og rekylen fra den lukkede klaffen synes som en dipp etterfulgt av en liten pukkel.

Ute i arteria radialis, der de fleste arteriekraner sitter, ser kurven annerledes ut enn i aorta. Den systoliske toppen blir høyere og smalere, og trykkbølger som kastes tilbake fra mindre arterier former resten av slaget. Hakket kommer derfor litt senere, lavere og mindre skarpt enn nær hjertet.

Hva plasseringen og formen forteller

• Høyt oppe på nedadgående del: ses ofte ved høy karmotstand, når arteriene er trukket sammen.
• Langt nede på nedadgående del: ses ofte ved lav motstand, for eksempel ved sepsis eller etter karutvidende medisiner.
• Utvisket eller borte: oftest teknisk. En luftboble, en koagel, en knekk på slangen eller en løs kobling demper signalet. Kurven blir rund, systolisk leses for lavt og diastolisk for høyt. Svært lavt trykk, svært høy puls og aortainsuffisiens kan også viske det ut.
• Overdrevet, med ekstra svingninger: et underdempet system som svinger. Den systoliske verdien blir da for høy.

Sjekk målingen med en skylletest

En rask måte å skille et pasientproblem fra et måleproblem på er hurtigskylletesten, også kalt firkantbølgetesten. Trekk i skylleanordningen og slipp. Et velfungerende system viser en firkantbølge, deretter én eller to raske svingninger og så den vanlige kurven med hakket. Mange svingninger betyr underdemping. En langsom tilbakevending uten svingning betyr overdemping, og da sier det manglende hakket mer om slangen enn om pasienten. Hvorfor mansjett og arteriekran sjelden viser samme tall, står i NBP eller ABP.

Et hakk i plethkurven også

Pulsoksymeterets plethkurve har ofte sitt eget hakk. Det kommer av de samme hendelsene, men er mykere, og det er blant det første som forsvinner når pasienten blir perifert sammentrukket eller får kalde fingre. En plethkurve som mister hakket og flater ut, er et perfusjonsvarsel man bør ta på alvor, selv om oksygenmetningen fortsatt ser fin ut. Siden om SpO2 viser hvordan det ser ut.

Slik tegner simulatoren det

Arteriekurven i denne simulatoren er ikke et fast bilde. Den bygges av en fremadrettet systolisk bølge og en reflektert bølge, og hakket oppstår i mellomrommet mellom dem, med en smal ekstra dipp når klaffen lukker seg. Når pulsen stiger, blir diastolen kortere og hakket flytter seg med. Ved pulsløse rytmer blir kurven flat. Detaljene står på siden om arterietrykk.