En respirasjonskurve som faktisk puster
De fleste treningsmonitorer tegner en perfekt sinuskurve. Respirasjonskurven i pasientsimulatoren har de små ujevnhetene som ekte brystelektroder fanger opp, slik at studenten lærer å lese en kurve i stedet for å pugge en form.
Hvorfor en ren sinuskurve er feil å øve på
En respirasjonskurve fra læreboka er jevn og lik fra pust til pust. En ekte er ikke det. Impedansmålingen over brystkassen fanger pasientens faktiske mekanikk: et pust litt dypere enn det forrige, en form som endrer seg med leiet, og en svak krusning fra hjerteslagene, fordi elektrodene ikke helt klarer å skille brystkassens bevegelse fra pulsen. Pasientsimulatoren gjenskaper alt dette i stedet for å gjenta én mal, slik at kurven på nettbrettet ligner den studenten senere møter på en ekte avdeling.
Innebygd variasjon, ikke tilfeldig støy
Hvert pust får sin egen lengde og dybde, litt forskjøvet fra det forrige. Innimellom bryter et sukk rytmen. Baseline driver sakte, slik hudkontakt og leie endrer seg i løpet av en lang vakt. Det finnes til og med en snakkeartefakt: et grunt, hakkete mønster som tones inn over omtrent sju tideler av et sekund i stedet for å slås på brått, fordi det er slik det ser ut når en overvåket pasient begynner å snakke.
En frekvens som endres uten at kurven hopper
Respirasjonsfrekvensen på monitoren varierer litt med noen sekunders mellomrom, akkurat som hos en ekte pasient. Under overflaten følges kurvens fase kontinuerlig i stedet for å regnes ut på nytt fra klokka i hvert bilde. Det betyr noe, for en omregning fra bunnen av ville fått kurven til å hoppe synlig hver gang frekvensen endres. Nå forblir linjen jevn gjennom hver endring instruktøren gjør.
Ved hjertestans
Selv ved en pulsløs rytme blir ikke impedanslinjen helt flat. Elektrodene på en ekte pasient fanger fortsatt opp bevegelse og forstyrrelser fra håndtering, uansett om pasienten puster, og pasientsimulatoren viser det i stedet for å tegne en mistenkelig perfekt nullinje.
Koblet til kapnografien
Den samme respirasjonsmotoren som tegner denne kurven, driver også EtCO2-kurven, slik at de to aldri kommer ut av takt. En pasient kan ikke puste inn på én monitor og ut på en annen, og det kan ikke denne heller.
Hvordan du teller frekvensen for hånd, og når du ikke skal stole på tallet på monitoren, står i slik måler du respirasjonsfrekvens.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan stiller jeg inn respirasjonsfrekvensen?
Med RR-glidebryteren på styreenheten, fra 0 til 60 pust i minuttet. Tallet på monitoren varierer omtrent ett pust med noen sekunders mellomrom, som hos en ekte pasient.
Hvorfor er ikke kurven helt regelmessig?
Med vilje. Hvert pust får sin egen lengde og dybde, med enkelte sukk, langsom baseline-drift og nå og da en snakkeartefakt, fordi det er slik en ekte impedanskurve ser ut.
Hva skjer med respirasjonen ved hjertestans?
Frekvensen viser 0, og kurven ligger på baseline med litt støy fra elektrodene i stedet for som en helt rett linje.
Sist oppdatert